Tid og øyeblikk

2010-09-03T16:19:00.005+01:00

Ville bare annonsere at jeg ikke kommer til å oppdatere denne siden mens jeg er i Ecuador. Link til reisebloggen min:

www.spillingtea.wordpress.com

Legg meg gjerne til i RSS-feeden din, jeg skal prøve å blogge så ofte jeg gidder og får anledning.

Fred!

Fotoblogg

2010-08-22T20:12:00.004+01:00

Jeg vil bare benytte anledningen til å promotere min kjære kusine, Sara A. Spilling. Jenta er ordentlig god med foto, og begynner i høst på Bilder Nordic i Oslo.

Trykk her for å komme til fotobloggen hennes.

Hvis noen i Oslo-området trenger fotograf, ta kontakt med Sara.Jeg mener det.

Og jeg sier ikke dette fordi hun er søskenbarnet mitt som jeg er glad i og stolt av, selv om det også er tilfellet. Jeg sier det fordi hun har en helt unik stil og jeg er inspirert av henne. Dessuten synes jeg at folk som er skikkelig gode, burde få drive med det de er skikkelig gode på.

Bildet av Sara er hentet fra bloggen hennes.

Din rumpe?

2010-08-14T23:08:00.007+01:00

Denneherlige bakendekollasjen er i kveld blitt til mitt nye skjermbilde, og kommer til å være det en lang stund, merker jeg. Utrolig hva man finner i gamle bildemapper. Jeg innser at jeg savner disse rumpene og deres bærere. Kongshaug var en vanvittig flott periode av livet mitt.

Hvem klarer å gjette det? Stjerne i boka mi til de DET gjelder.

Jeg har forøvrig lært meg å løse Rubiks Kube, vært på knallturer til Sverige og Tyskland, og sett det rareste jeg noen gang har sett, nemlig denne filmen:

Kommandør Treholt & ninjatroppen.

Anbefales på det sterkeste for mennesker som meg. Og ninjas.

Begynner å kjenne Ecuador nærme seg, og det skremmer meg litt. Flott hvis dere husker på navnet mitt når dere snakker med Han Der Oppe.

Min fred etterlater jeg dere.

Vil du ha postkort fra Sør-Amerika?

2010-06-19T00:07:00.004+01:00

For dere som fortsatt lurer litt på hva jeg skal fra september til februar, her er en link til min nyoppstarta reiseblogg:

http://spillingtea.wordpress.com

Jeg vet. Teit at jeg bruker Spilling tea som domene. *slår seg selv hardt på panna* Men Ecuador blir ikke teit. Veldig kult hvis du blir den første til å kommentere den nye reisebloggen min! Faktisk så lover jeg å sende postkort fra ekvator til alle de ti første som kommenterer. Men det må være på den andre bloggen. Som du HAR fått link til. Litt lenger oppe på sida. Hvis ikke det er på den ANDRE bloggen, så får du ikke postkort, uansett hvor rask du er til å kommentere. Og for all del - skriv noe litt koselig og gøyalt, da.

Comprendo?

Det o store yyyyyytlandet kaller.

2010-05-22T23:31:00.005+01:00

Yikes. Jeg har brukt opp alle pengene mine. På en kveld.

Ecuador, here I come!

Setter pris på alt av råd/tips/skremselspropaganda/oppmuntring/oppgitthet/adrenalin og språkkurs i quechua. There's no turning back now.

Noen som kommer på besøk? I jula, kanskje?

Jeg er i følgende stemning nå: Forrest – Ecuador

Vil du se noe vakkert?

2010-02-27T16:21:00.001+01:00

Del 1:

Del 2:

2010-02-08T22:18:00.004+01:00

1. 192809 SIVING UMB  Vann- og miljøteknikk
2. 194759 ING4R2 NTNU Bygg- og miljøteknikk
3. 192484 GENS   UMB  Internasjonale miljø- og utviklingsstudier
4. 192784 SIVING UMB  Miljøfysikk og fornybar energi
5. 184208 GENS   UiB  Utviklingsstudier, årsstudium
6. 184925 GENS   UiB  Språk og interkulturell kommunikasjon
7. 184871 GENS   UiB  Latinamerikastudier
8. 184912 GENS   UiB  Spansk språk og latinamerikastudier, år,
9. 184174 GENS   UiB  Fransk, årsstudium, start vår
10. 184932 GENS   UiB  Latin

2010-01-17T23:43:00.000+01:00

Denne helga har jeg vært utendørs hver dag! :D

Juleglede

2009-12-25T01:06:00.001+01:00

Dette er noen av menneskene jeg er så heldig å kunne kalle min familie. Takk for en fin juleaften!

2009-12-04T00:38:00.000+01:00

Jeg er snart nødt til å melde meg på et rehabiliteringsprogram for avhengighet av TV-serien Chuck. Vet noen om noen slike program?

Ensom?

2009-11-28T02:32:00.004+01:00

I det siste har jeg følt meg ganske tom. Jeg føler dagene flyr forbi uten at jeg får utrettet noen verdens ting. Alt jeg gjør er å sove, dasse, se på TV, sitte på dataen og kritisere min varme og gode mamma. Jeg har virkelig begynt å sette stor pris på å komme meg ut av huset for å jobbe, enten på kafé eller på Bok&Media. Der kan jeg snakke med folk, smile til folk, kjenne at jeg eksisterer. Kjenne at livet mitt kanskje kan ha en betydning i år og, ikke bare om seks-sju år, når jeg skal ut for å grave brønner og redde verden og sånn.
En klok mann ved navn Martin Lönnebo har skrevet noe slikt som: Å leve i nået er som å leve i evigheten - helt uavhengig av tid og rom. Jeg vil leve i evigheten. I nået.
Jeg lengter etter vilje og initiativ. For jeg vet at det er mye jeg kan gjøre som gir mening, mange personer jeg kan bli bedre kjent med i Grimstad. For eksempel så har vi ei gammal dame til nabo som jeg så vidt har sagt hei til. Er det riktig? Og hjemme også - jeg klarer på et mystisk (borskjemt) vis å lure meg unna stort sett alt ansvar i heimen.
Jeg skjemmes virkelig over min mangel på å ta både initiativ og ansvar. Og i stedet for å gjøre noe med det, så lar jeg det spise meg opp fra innsiden. Dette året hjemme er virkelig en personlighets- og ansvarsprøve. Jeg bare håper jeg klarer å ta meg selv i nakken og vokse opp.

Noen som har noen tips til hvordan man vokser opp? Hjelp meg, vær så snill.

2009-11-23T22:24:00.002+01:00

God jul, Ole Malvin! elsk

2009-11-17T00:09:00.001+01:00

What makes your day?

2009-11-14T00:03:00.013+01:00

Jeg sitter og zapper gjennom de nye prøvekanalene våre. Det er en helt vanlig, litt trøtt, kjedelig og forkjøla, grå høstkveld. Tommelen slutter å trykke i det jeg stagnerer på musikkkanalen VH1. Der spilles følgende video:

Breakout - Swing Out Sister

Jeg blir glad. Kanskje blir jeg et bedre og helere menneske.

Det er mye farge i en grå dag.

Jeg innser at jeg er litt tidlig ute...

2009-10-24T01:19:00.001+01:00

http://spillingtea.wordpress.com/2009/10/24/3/

Et høstettermiddagsøyeblikk

2009-10-20T16:02:00.005+01:00

Å hvile middag i stua med pappa. Fyr i peisen. Varm og mett etter deilig lungemos, pasta og røbeter. John Dowland på anlegget.

What is contentment, if not this?

2009-10-10T23:25:00.001+01:00

Respect to the working people.

Vi hadde ikke fysikk i dag.

2009-09-25T09:37:00.006+01:00

Da var jeg godt etablert i Grimstad. Studentliv hjemme er koselig, men absurd. Jeg skulker 80 % av timene mine, sover til 11 (nesten) hver dag, spiller volleyball på onsdager og synger i kammerkor med pappa. Ser hver episode av Seventh Heaven, jobber på café nå og da, leker med konfirmanter og barn med spesielle behov. Og så lager jeg middag en sjelden gang og rydder ut og inn i oppvaskmaskinen. Jeg strikker rosa sokker. Livet er rikt.
I dag er første dagen min i jobb på Bok & Media, begynner klokka tolv. Nå sitter jeg på universitetsbiblioteket og blogger mens jeg venter, da jeg møtte opp til fysikktimen i tomt auditorium. Læreren er på ferie. Typisk.

Btw: Jeg savner Kongshaugfolk.

Men nå vil jeg prøve jeg å utnytte hver dag og ta ting som de kommer, og anstrenge meg for ikke å sløse året vekk på soving, TV og spising. Det blir bare for dumt. Noen som har noen bokanbefalinger? Har forresten oppdaget Disneyversjonen av Twilight: Tuck Everlasting. Koselig, men dog kanskje litt for Disney. Kanskje boka er spennende.

På tirsdag skal jeg til Praha. Med Fjære kammerkor - og mamma.
For en nittenåring.

Jeg lurer...

2009-08-20T12:41:00.003+01:00

...vil jeg noen gang få like nære venner som jeg fikk på Kongshaug?
...vil jeg noen gang gifte meg?

Kan du forestille deg noen heitere enn Jorunn?

2009-08-14T17:00:00.003+01:00

2009-07-23T16:07:00.002+01:00

Gud, ikke ta KE fra verden. Verden trenger hans humør. Stoler på at du hører bønn og vil gjøre det beste ut av situsjonen. I ditt navn, amen. Amen. Amen. AMEN! Herre, jeg forstår ikke.

2009-07-19T20:48:00.000+01:00

Gud, la din vilje skje. Pass på KE.

Livet

2009-06-22T23:34:00.002+01:00

Britt Linn: Jeg kommer og tar deg.

Og til alle dere andre kan jeg si at det å være hos Gud er å eie alt uten å eie noe.

Min nevø:

2009-06-19T14:48:00.002+01:00

Ånei.

Nys

2009-06-18T00:28:00.000+01:00

Har jeg pollenallergi? Yikes.

Større perspektiv?

2009-05-24T19:29:00.003+01:00

Dette er noe av det vakreste... Lenge leve ekspresjonismen!

Og mannen er ganske fin han også. En får liksom lyst til å klype lille Arnold i kinnene.

Hjemme hos mamma og pappa

2009-05-05T11:22:00.002+01:00

Kanskje folk er interessert i litt kortere og mer presise innlegg fra nå av?

Okei, standard blogg: en liste.

En liste over ting jeg vil utrette i løpet av neste år i Grimstad:

Få venner (wow, det hørtes trist ut)
Kvalifisere meg til ingeniørstudiet
Tjene pæng
Spare pæng
Lage scrap book fra Kina- og Afrikaturen, og fotoalbum fra 2. og 3. klasse
Sy/brodere bunad
Strikke noe
Hekle noe
Miste 20 kg *kremt*
Spille volleyball og tennis
Lese fine bøker
Reise til Iona
Reise til Taizé
Få flere tanteunger
Holde kontakten med Kongshaugvenner
Bli god til å lage mat
Se lite på TV
Bli mer impulsiv
Skrive mer blogg
Bli en exellent fotograf

Noe jeg mangler her?

DET VAR JO GODT TENKT, DA.

2009-04-30T13:04:00.001+01:00

Dette med å gjøre livet lettere for folk. Mennesket har kommet en lang vei siden Spinning Jenny. Fra spinnemaskiner til dampmaskiner til vaskemaskiner til datamaskiner til GPS. Vi trenger ikke lenger å løfte kroppen for å trene, handle, arbeide, kommunisere eller leke. Neida, for vi i det 21. århundre har alt vi trenger: fettforbrennende magebelter, E-Bay, vi har Facebook og vi har Playstation III. Det er som om hele verden er komprimert for å passe inn i stua mi; liksom bygd rundt sofakroken fra IKEA. Det er sprøtt hva mennesket kan få til. Kanskje er det sant det Nietzsche sier om Gud.

Det er ikke til å komme bort i fra at livet har blitt lettere å leve, i alle fall rent fysisk. Med vaskemaskin, stekeovn, nærbutikken og den trofaste bilen, har Ola og Kari Nordmann betydelig mye mer fritid nå, enn de en gang hadde. Jeg skulle bare ønske at denne tiden ble brukt på andre ting enn TV og data. Hva skjedde med kvalitetstid med barna, fjellturene, jakten og blomsterplukkingen? Er poenget med moderniseringen at vi helt skal glemme det opprinnelige, det naturlige? Det virker liksom som om det er snakk om å nedtrykke naturkreftene, legge dem under oss, vise jorden at mennesket er suverene seierherrer!

Men jorden kommer til å få sin hevn. Og hevnen vil bli søt. Men det er klart, vi kan ikke skylde på James Watt for at situasjonen har blitt som den er. Hvordan kunne han vite at om 150 år ville Bangladesh være dømt til oversvømmelse og undergang pga smeltende is på Nordpolen? Han kunne ikke vite at den uskyldige dampmaskinen hans ville true hele jordens klima og leveforhold, og utrydde utallige dyrearter. Han kan ikke ta skylden for at en hel verdensbefolkning har blitt så avhengig av Co2, at de ikke lenger klarer å skille rett fra galt. Tankene og ideene i tiden under den første industrialiseringen bygde på skeptisisme og en søken etter den naturvitenskapelige sannhet. Ingen ting var sikkert før det var bevist. Vel, nå ligger beviset åpent på bordet, og jorden skriker i smerte og frustrasjon. Men hvor er det blitt av skeptisismen? Det lurer jeg på.

All utvikling er positiv utvikling. Slik lyder opplysningsherrens ord. Vær så god og sitt. Utvikling i teknologi og i tanke skulle etter hvert oppgradere verden til å bli et slags nirvana av frihet og muligheter. De kalte det for det moderne prosjekt. Det ble en religion. Mennesket, med sin hjerne og sine hender, kunne gjøre seg selv til Gud, og overvinne naturens veldige krefter. Det ble en krig mellom homo sapiens og Tellus. En krig som mennesket ville vinne ved hjelp av kunnskap, vitenskap, nytenkning og industri. Ved å tenke nytt og med skeptisisme, skulle den virkelige sannheten komme fram i lyset, og mennesket ville bli opphøyet i seg selv.

Jeg kjenner ingen som har kommet der ennå. Ingen som har nådd fornuftens nirvana i min vennegjeng. Alt vi mennesker er, er bare mennesker. Usle mennesker som ikke engang rekker å finne ut av livet før vi går fra det. Mennesker, som etter to verdenskriger og andre forferdeligheter, fortsatt tror at vi er gode, og i stand til frelse oss selv. Alt industrialiseringen har ført med seg, er et hurtigere tempo, større forskjell på fattig og rik, fremmedfølelse og høyere selvmordstall for hvert år.

Kanskje er det lettere å leve når du kan vaske klærne i maskin. Men er det lettere å leve i et samfunn der media forteller deg hvilke klær vi skal kjøpe for å bli godtatt? Kanskje er det lettere å leve i byen, der du har alle muligheter rett rundt hjørnet. Men er det lettere å leve i en fremmed flokk som ikke bryr seg, ikke smiler til deg? Kanskje er det mer lettvindt å kjøre bil til jobben. Men er det virkelig lettere å våkne opp hver dag med vissheten om at valgene du tar i ditt liv, kan påvirke Bangladesh’ skjebne?

Det skjærer i samvittigheten. Selv om vi underveis i den teknologiske utviklingen har mistet mye ansvar, har vi allikevel blitt tildelt et mye større ansvar. Det holder ikke lenger å tenke kun på meg og min familie. Vi vet i dag for masse til at vi kan sitte stille. Kanskje er det derfor vi ønsker et så hurtig tempo i hverdagen vår. Ved hele tiden å være opptatt, slipper vi å innse hvilket ansvar vi har, og hvilke konsekvenser valgene våre får. Av og til skulle jeg ønske at jeg levde for 200 år siden, da livet på mange måter var lettere å leve. I hvert fall på de viktige måtene. Jeg kunne leve livet i sus og dus på bygda, i frihet med de få mulighetene jeg hadde, og slippe å ta stilling til globale dilemma som involverer meg og min handling.

Hva er egentlig frihet? Hvem har sagt at frihet er å ha alle mulighetene framfor seg? Jeg opplever at livets mange veier, egentlig hindrer meg i å utfolde meg. Jeg sitter igjen med forvirring og kaos, og kan ikke lenger være sikker på noen ting. Spørsmål om identitet, religion, moral blir skutt mot oss fra barneskolen av. Vi er nødt til å ”finne oss selv” ved å eksperimentere og prøve ut alt. Ingen vil fortelle oss hva som er rett og galt. Vi er nødt til å skreddersy oss selv, ingen har ansvar for oss. Ingen tar vare på oss. Er dette frihet? Kan det være å leve i frihet? Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting. Det eneste jeg vet er at vi ikke kan skylde på James Watt.

Dette er meg for ganske nøyaktig et år siden

2009-04-16T17:54:00.003+01:00

Søkende, skremt, usikker på livet. Og best av alt - kort hår! Nå bare sitter jeg her og gremmer meg over hvorfor datamaskinen min forteller meg at jeg har for lite ledig plass på den eksterne harddisken min til å legge over noe på 17 GB. Jeg har 91 GB ledig i følge sektoren på 'Egenskaper'! Kan noen hjelpe meg? Vil noen hjelpe meg? Kan jeg hjelpes?

*grøss*

Norskprøve i morgen er det verre med. Eller i hvert fall like ille. Ikke mye vind i seilet der nei, kan jeg fortelle deg. Det er ikke til å stikke under stol.

Neimen.

Hva Afrika lærte meg

2009-04-01T19:54:00.002+01:00

Jeg sitter og ser opp på den afrikanske nattehimmelen. Det er så mye mer å se enn jeg er vant til hjemme i Norge. Stjernene er liksom flere og mindre, nesten ydmyke. Som et eneste stort fellesskap av lyspunkter. Jeg blir fascinert av å tenke på at brennende gasskuler flere millioner lysår fra hverandre kan lyse side om side.

Frosker og gresshopper brøler mot meg fra alle kanter; Anker trasker rolig fem meter fra meg mens han prater i telefonen. Bak meg ligger en uke med veldige inntrykk. De timelange bussturene fra sted til sted var som tatt rett ut av et TV-program. Ut vindusruta fikk jeg et innblikk i en annerledes virkelighet, totalt forskjellig fra min. En virkelighet med utallige blikkbokskirker og rosa nettcaféer på størrelse med telefonbokser. Der Gud og familien er viktigst og skillet mellom barn og voksen er utydelig. En kultur der hardt arbeid er synonymt med overlevelse.

I seks netter bodde vi i landsbyen Ruhija i Tanzania. Jeg fikk et tett møte med lokalbefolkningen, og spesielt elevene ved musikkskolen der vi bodde. Det var virkelig fantastisk å få bli kjent med gjengen på 23-50 år, med helt andre bakgrunner enn jeg. I manges tilfelle lever familien deres på andre siden av landet, eller i naboland. Noen kommer fra fattige kår og har hatt tøffere liv enn det jeg klarer å forestille meg. Ingen av dem har penger i norsk forstand. Men det var tydelig at samtlige av våre nye venner har noe som skremmende mange nordmenn mangler; livsmotivasjon, lek, rytme, takknemlighet, respekt, åpenhet, gudsfrykt og kjærlighet. Fullt klar over den urettferdige økonomiske forskjellen mellom våre to kulturer, ønsket de oss varmt velkommen som brødre og søstere. ”We are one in Christ” lød refrenget på en sang vi lærte dem. Under besøket fikk vi erfare at den sangen var så mye mer enn bare ord og melodi.

Og nå sitter jeg altså her. På en trapp på Villa Vega, en norsk oase i ødemarken på den kenyanske savannen. Det pensjonerte misjonærparet som bor her har ordnet til et stilig gjestehus til oss med store senger og varm peis. Menneskene er så gode og alt er så vakkert og behagelig. Jeg burde være fra meg av lykke. Det virker som om de andre har funnet seg veldig godt til rette, og jeg har prøvd hele kvelden å ta del i deres iver. Men det er noe som stikker meg hardt i brystet - jeg får ikke fred. Villa Vega har vannklosett. Ruhija har hull i bakken. Villa Vega har eget vanntårn. Ruhija har så vidt vann i springen. Villa Vega har fårikål og de deiligste matvarer. Ruhija har smakløs maisgrøt og spinat med grus i. Det var en sprø overgang å komme hit. Kontrasten er stor mellom våre to kulturer.

Verden er urettferdig, det er ikke til å stikke under stol. Og det skyldes stort sett én ting: det er feil folk som sitter med pengene. Jeg har hørt at det kreves mindre penger for å løse verdens fattigdomsproblemer, enn det som i dag deles ut for å løse den o store finanskrisen, så rikinger som min familie og naboene kan fortsette med å kjøre våre store biler og bygge våre store feriehus. Jeg kjenner jeg blir skuffet over den kulturen jeg tilhører. Er vi virkelig ikke villige til å dempe nivået av vår overdådige luksus i hverdagen, til fordel for å redde menneskeliv på andre siden av kloden? Er jeg villig? Jeg tør ikke svare på spørsmålet. Det slår meg at det er nettopp dette som er problemet vårt her i Vesten. Vi tør ikke ta stilling til urettferdigheten, selv om vi vet godt hvordan situasjonen er. I stedet lukker vi oss inn i vår lille boble som heter i-land og sutrer over dårlig helsepolitikk, skolesystemer og høye bensinpriser. Det er på tide at noen drar Norge i ørene, og ber oss vokse opp.

For tre dager siden fikk jeg følgende bibelvers på SMS: Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg (Luk 1,53). I dag fikk jeg et tilsvarende: Forman dem som er rike i verden, at de ikke må være overmodige og sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det (1 Tim 6,17). Det er sjelden jeg legger merke til at Gud snakker så direkte til meg. Jeg føler meg ikke lenger hjemme og tilfreds i min kultur og luksus, og lurer på hvorfor akkurat jeg ble født inn i akkurat Norge. Denne tanken har hjemsøkt meg hele kvelden og gir meg stor uro. Karoline Hildre Spilling vil ikke lenger identifisere seg med bortskjemte, utakknemlige, trangsynte nordmenn, men hun vil finne sin plass i verden og i livet. Om det så innebærer at jeg må gi avkall på luksusen i livet mitt, så vil jeg gjøre hva som helst for å unngå å ende opp i rikdommens fangenskap. Det kommer til å bli forferdelig vanskelig, men jeg tror resultatet for min egen del vil bli et liv i enkelhet, frihet og mening. Jeg stopper opp en liten stund og vurderer seriøst å bli nonne.

Anker er ferdig med å snakke i telefonen. Jeg føler egentlig for å snakke med ham om alle tingene som foregår i hodet mitt, men vet ikke helt hvordan jeg skal begynne. Jeg mister sjansen når han går inn. Det begynner å bli sent, og jeg går også inn for å gjøre meg klar til natten. Det hviler en grå sky av tanker over meg når jeg pusser tennene og legger meg ned under dyna. I senga på andre siden av rommet ligger Veslemøy. Jeg klarer ikke lenger å holde tankene for meg selv, og får et voldsomt utbrudd av dype spørsmål om identitet og urettferdighet. Veslemøy lytter i mørket og kommer med en beroligende tanke: Det er nok en mening med at jeg har havnet der jeg er. Jeg snufser og lar svaret hennes roe meg litt ned. Uansett hvor urettferdig verden er, kan jeg ikke tillate at tankene mine skal hindre min tilstedeværelse de neste tre dagene av turen.

Oppholdet i Afrika sammen med afrikanere har lært meg mye om verden, andre kulturer og andre mennesker. De siste timene på Villa Vega har derimot lært meg skremmende mye om meg selv. Jeg kjenner at turen og spesielt denne siste kvelden har bekreftet de godt gjennomtenkte framtidsplanene mine; jeg må ut i verden å gjøre det jeg kan for at noen flere kan få det litt bedre. Jeg bryr meg ikke om at folk kaller meg en dum og naiv idealist, for selv om jeg vet at ingen kan redde verden alene, er jeg sikker på at alle kan gjøre noe. Jeg har ikke tenkt til å la sjansen løpe forbi meg; jeg lever kun én gang.

Men akkurat nå lever jeg på Villa Vega, en fantastisk plass i fantastiske Afrika, sammen med fantastiske mennesker. Det eneste som nytter nå, er å være tilstede.

2009-03-18T18:37:00.000+01:00

Kommer snart nå, merker jeg...

Etter en heftig kveld med masse tanker...

2009-01-31T02:43:00.003+01:00

En dag skal jeg skrive et langt, reflektert og vakkert innlegg her i bloggen min. Og den dagen skal jeg føle at jeg kjenner meg selv et lite hakk bedre.

Amerikansk valgånd.

2008-11-04T20:26:00.000+01:00

2008-11-03T15:43:00.005+01:00

Yesterday is history
Tomorrow is a mystery

Today is a gift

...that is why they call it present

http://www.facebook.com/album.php?aid=176494&l=1060f&id=698120572

2008-10-19T00:46:00.000+01:00

Og denne?

Muskelknuter

2008-10-13T18:12:00.005+01:00

Hvorfor rekker jeg aldri å gjøre alt det jeg vil?!??!?!

Forresten, Kina om en uke.

Shit.

Kjenner dere igjen denne? Hysterisk.

Yess!

2008-09-30T19:40:00.003+01:00

Denne dagen er en inngang inn i et rikere liv.

Jeg har kjøpt meg kamera!
(Nikon D80 med objektiv på 18-135mm, for å være presis.)

Heretter skal jeg gi Veslemøy fred og heller utfolde meg, lære, eksperimentere, kose meg og skape.
Ta livet på fersk gjerning.
Jeg skal gradvis utvikle meg sammen med min nye bestevenn. Dette blir fint, dere.
Blir vel en del bildeutlegging her på bloggen etterhvert nå, mer aktivitet enn det har vært det siste halvåret.

Har forresten også klippet lugg. Vurderer nesten å skifte til sørlansk igjen, bare for å miste hele identiteten min. Eller hva Runa? *blunk, blunk*

2008-07-17T18:14:00.001+01:00

Uff.

Oida.

2008-03-15T16:40:00.003+01:00

Jeg har i det siste tenkt mye på fremtiden min. Matematikk, privatist, x-plore, Argentina, miljøvern, menneskerettigheter, spansk, fysikk, umb, ås, studentliv, master, vann- og miljøteknikk, sivilingeniør. Alle disse ordene surrer i meg konstant, og gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg om annet. Selv om jeg aner at jeg kanskje vil tenke på en litt annen måte neste år når det er tid for å søke, er det usaklig deilig å ha en midlertidig plan å jobbe fram mot.
For å få det oversiktlig og skriftlig vil jeg herved få presentere Karoline's plan for livet:

Ta matematikk R1 og R2 i løpet av Vg3
Få meg noen eksepsjonelt gode karakterer på primærvitnemålet *gulp*
Dra til Buenos Aires i noen måneder som voluntør for et miljøvern- eller menneskerettighetsprosjekt (gjennom x-plore).
I Argentina vil jeg dra på tangokurs, lære meg å snakke spansk og kjøpe billige ting :)
Etter utenlandsoppholdet mitt vil jeg bo hjemme i noen måneder, ta fysikk og jobbe litt
Høsten etter håper jeg å kunne begynne på UMB i Ås, og ta fem-årig master i vann- og miljøteknikk for å bli utdannet sivilingeniør. Kanskje vil jeg ta ett eller to semestre i Frankrike, for å lære meg fransk.
Videre er planen å stifte familie og jobbe med vann. Og som en bonus ville jeg kjøpt meg et deilig lite flygel og bygget meg et koselig miljøvennlig hus.
Som pensjonist vil jeg reise, hekle, strikke og skrive brev

Hjelp. Dette innlegget gjorde antakelig meg mer godt enn det gjorde noen av dere. Nå fikk jeg samlet tankene mine. Nå gjenstår det bare å se hvor vinden blåser meg. Takk for moralsk støtte, nå må jeg virkelig gjøre matte. Ja, jeg vet at det er påskeferie.

Post

2008-01-21T12:07:00.000+01:00

Det kommer en mann med dress og slips
En bilselger med blod på tann
KAST STEIN PÅ HAN!!!

2007-10-24T17:45:00.000+01:00

All ære til Erlend & Steinjo!

Bare det jeg ville si. Og jo - JEG SKAL TIL IRLAND!!! :D :D :D

2007-10-21T10:17:00.000+01:00

lille bolle satt på trollet
lille bolle ramla ned
ingen vesner kunne
sette lille bolle sammen igjen..
---
lille kake satt på taket
lille kake ramla ned
ingen vesner kunne
sette lille kake sammen igjen..

ta ti-de-li, ti-de-li bom

2007-10-16T20:26:00.000+01:00

Se det, og la dere bli rørt. http://youtube.com/watch?v=W91sqAs-_-g

2007-10-12T23:03:00.000+01:00

Jeg må bare få uttrykke min dypeste respekt for Al Gore og gratulere ham med en vel verdt fredspris.
I tillegg lengter jeg etter å skrike i glede over personlighetene på Kongshaug. So here goes nothing: AÆÆAAÆAÆAÆÆAÆAÆAÆÆAÆAÆÆHÆAHÆÆHHÆÆHÆHÆHÆHÆAHÆAÆHÆAÆHEEÆHÆAÆHAÆAÆÆÅÅÅÅÅÅØÆAÆAÆOAOOOOAOAHAHOAOØAÆAÆAÆA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Til slutt vil jeg bare få si unnsyld til menneskeheten for at jeg drakk te fra pappkopp i dag. Nå vil jeg trekke meg rolig tilbake og gråte meg i søvn.

17 år er ikke hver dag

2007-09-14T23:38:00.000+01:00

Legger ut litt snacks fra bursdagen til Cecilie, høstens happening :) For dem som har fjesbok, ligger det en film av sangen vår til Cecilie der inne. Motatt?

WorldWideWeb, yess..

2007-09-05T14:08:00.000+01:00

Endelig, internett på 60-gangen! Nå kan alle mine drømmer gå i oppfyllelse! Legger ut noen bilder av rommet mitt, ryddig og pent :)

Men serr lizzm

2007-08-23T14:03:00.000+01:00

www.myspace.com/maxsugarnotaste om dere ikke skjønte det på forrige post. Listen to us and CRY!

Forresten, er deilig med eget rom :) Legger ut noen bilder fra de første Kongshaugdagene etterhvert. 'kei? Liker den nye førsteklassen, dessuten de tre nye i klassen. Pis.

Sjekk ut.

2007-08-16T12:15:00.000+01:00

Fan? (Det er meningen at du skal trykke på denne linken, sant?)

Og over til en annen sak: BLIR BÆÆÆNGERS Å BEGYNNE PÅ KONGSHAUG IGJEN!!! Jeg merker at jeg er like spent i år som i fjor, dog kanskje ikke på en like nervøs måte. Noen som føler det samme som jeg? Har store planer for rommet mitt og mitt nye og bedre liv. Åh, gleder meg, to dager igjen nå. Farger, jeg føler farger... *sukk*

ETTER jeg joina Facebook...

2007-07-31T17:51:00.000+01:00


	Hvilket av Jesus sine under er du?
	Mitt resultat: Går på vannet Jasså, du kan gå på vannet du altså? Det skulle jeg likt å sett! Du har en flott personlighet, men har et par ting her og der som plager deg, men det står ikke i veien for hva du ønsker med livet ditt. Men husk, du lever bare en gang!
	Ta denne quizen på Start.no

Jeg ELSKER start.no!

2007-07-23T18:31:00.000+01:00


	Hvilket av Jesus sine under er du?
	Mitt resultat: Gir de to mennene synet tilbake Du havnet under det undret som er det mest populære blant folket. Dette betyr at du kommer deg helt strålende gjennom hverdagen, selfølgelig er det noen småting her og der, men det fikser du fint. Få noe utav hver dag som går!
	Ta denne quizen på Start.no

Dette er moro

2007-07-14T21:35:00.001+01:00


	Hvor i Norge bør du bo?
	Du bør bo i Bergen
	Ta denne quizen på Start.no

Er dere enige?

2007-07-14T21:26:00.001+01:00


	Hvem er du i Mummidalen?
	Mitt resultat: Mummipappa Du er Mummipappa! Du er en drømmer og du drømmer deg ofte bort og inn i eventyr. Du er også en håpløs romantikker.
	Ta denne quizen på Start.no

Anne og bamsen

2007-06-23T09:42:00.000+01:00

Anne var en jente på 7 år, som likte veldig godt bamser, men problemet var at hun ikke hadde noen bamse. Hun maste på mammaen sin nesten hele tiden. "Mamma, vær så snill. Kan jeg få den bamsen som står i vinduet der?" "Nei," sa mamma nesten altig, hun trodde jeg hadde blitt for stor for den slags ting. En dag kom det et brev til Anne, en inbydelse til Marias bursdag. Der stod det at alle skulle ha med en bamse vær, fordi de skulle ha en lek som het bamsegjømsel. Neste dag var Anne og mamma på buttikken for og kjøpe en ny bamse. Der, ja der på hylla, der var den fineste bamsen Anne noen sinne hadde sett. Den var fin og brunaktig, og litt hvit med rød sløyfe, den Kostet 129kr. "Mamma, mamma se på den bamsen der. ÅÅÅ... Kan vi ikke kjøpe den?" "Nei!" sa mamma, "den er altfor dyr." "Jammen mamma! Please," sa Anne. "Ellers går jeg ikke i burstdagsselskapet.""Ok, da, men bare for denne gangen."

Skrevet av Karoline Hildre Spilling

Sermandet, nytt opplegg

2007-06-13T20:29:00.000+01:00

På bloggen min skal jeg fra nå av og hver uke, skifte tema på filmlinjen min til venstre. Har nettopp fjernet gode gamle Facebookmorroa, og nå går det i João Gilberto. Flere forslag? Eg e åpen for alt. Nesten. Ingen ufine innspill, Kai.

Forresten, sjekk ut disse.

Til slutt, som en hyllest til Synøves mange år med forskning på å gjøre ende på de mange problemer i verden:

Plant en busk. Strål en mygg.

Lenge leve bloggleker! Og google søkeapparat

2007-06-12T14:41:00.000+01:00

De ti første tingene som kom opp da jeg søkte "Karoline liker" på Google:

Karoline liker romantiske filmer
Karoline liker ikke gatekjøkkenmat
Karoline liker visst ikke å ta bilder av seg
Karoline liker disse artistene: Eminem, Akon.
Karoline liker å ha kontroll (sant nok*kremt*)
Karoline liker godt å tegne
Karoline liker å bære kløv! (?)
Karoline liker å gå egne veier og gjøre ting ikke de fleste andre gjør (denne leken skremmer meg...)
Karoline liker seg også veldig godt med ball
Andre ting Karoline liker:

sjokolade!
tegne
synge
taco
dior<3
gutter
gode karakterer
hyperhet =P
snakke med venner på msn
kjærlighet<3

2007-06-07T11:27:00.000+01:00

--------------------Jeg elsker HiPpIe-dager på Kongshaug.--------------------

Etter en lunsj i det fri, med gratis appelsinsaft (ikke værst i det hele tatt), omfavning av Moder Jord, snurring i harmoni med naturen og eldre Kelly Family-sanger, er en ny Karoline på blomstringens vei. En Karoline som lever i takt med skaperverket, og fryder og gleder seg over livet! Denne dagen er et skritt på veien mot et liv i fred og harmoni for frk Spilling.

Plant et tre!

Fred.

2007-06-05T19:56:00.000+01:00

Jeg elsker klassen min

Jenter i skjørt, overalt, ålreit. Regnvær - HURRA, ratata - torden! Men det er greit!

2007-06-04T10:58:00.000+01:00

Ja, HELE VERDEN SMILER TIL MEG! Livet - det er helt ålreit :)

Forresten, et dikt som en kompis av meg i Søgne skrev for nokre år sio:

Jeg hadde en pille jeg måtte ta
Tenkte det skulle gå ganske bra
Klar til å svelge den i en fei
Men pillen skulle inn den andre vei

Og - hey! egentlig synes jeg ikke det er så grusomt kjekt at sommeren kommer altfor tidlig. Faktisk er det sinnsykt skremmende. Dere som har sett "En ubehagelig sannhet" med Al Gore, vet kanskje hva jeg snakker om? Men for all del, nyt sola, men kanskje du kan ro/padle neste gang du føler for en tur på sjøen. Eller bruke gjenbrukbare griller når du skal steike en pølse. Hva er det som er så godt med pølser uansett!? Det er jo bare tarm-, flesk- og beinrester fra annen kjøttproduksjon. (Ikke misforstå meg Runa, det var kjempegodt med grilling på lørdag!)Nyt sommeren godtfolk! Now, go before, and apace. Before the world comes to an end.

Jeg lengter

2007-05-21T16:44:00.000+01:00

En engelsk folketone, gitt norsk tekst. Nydelig sang. Heia keltisk musikk :)

Gud Hos Oss

Da Herren kom til denne jord,
i smerte født som alles bror,
fikk han en flyktnings tunge kår.
Han hvisker: ”Følg meg hvor jeg går.”

Som en av oss kom Herren hit.
Som snekker delte han vårt slit.
Han kjente glede, han fikk sår.
Han visker: ”Følg meg hvor jeg går.”

Vår frelser gikk på våre torg.
Der så han byens nød og sorg,
de blikk, den hån en utstøtt får.
Han hvisker: ”Følg meg hvor jeg går.”

De minste tok Guds ord imot.
i dem slo ordets såkorn rot.
Han ropte ut et nådens år.
Han hvisker: ”Følg meg hvor jeg går.”

Her fant Guds sønn sitt hvilested.
Han fikk en plass på korsets tre
som livets brød der døden rår.
Han hvisker: ”Følg meg hvor jeg går.”

Vår Herre Krist er hos oss nå.
Han bor i sine minste små.
Han hvisker når vår time slår:
”Si, har du fulgt meg hvor jeg går?”

Hurra!

2007-05-17T09:03:00.000+01:00

Nå er det fest. Det er fint vær ute, og jeg har pyntet meg i rosa. Nå skal jeg gå i tog. Samba-rytmer og improvisert korps-spilling. Halleluja, himmelsprett :)

Film! --->

2007-05-06T16:06:00.000+01:00

Bare minner om YouTube-linjen min på høyre side av bloggen. Akkurat nå er det diverse Facebook-tull som står på menyen. Til og med mine o så store helter og eldre søsken er blitt hekta på nettstedet. Livet mitt gruses. Bon appetít (or someinc)!

Articulo mouvais

2007-04-30T16:39:00.000+01:00

Humoren min er på topp for tiden, forresten...
Nå befinner jeg meg sittende. På mitt nye rom. I Grimstad. Det er grått. Jeg prøver å skrive en artikkel om 12-åringers behov for å fotograferes uten klær på. Verden er en skrudd plass. Spesielt Sverige. Egentlig så prøver jeg ikke skrive i det hele tatt. Jeg burde prøve. Skal leveres på torsdag. Pastorale, spilt av Arcangelo Corelli inspirerer meg ikke nok. Are og Odin derimot! Fjære er topp, nå må jeg skrive :)

Se opp for store tall!!!

2007-04-24T16:07:00.000+01:00

9 7 1 5 8 2 5 1

Ring, ring, ja, ja, ja, ja!

2007-04-17T15:42:00.000+01:00

Nå kan du få Norvegiasangen vår på mobilen! Send: NORVEGIALÅT 3 til 2229, og få den som ringetone, kåm ååån! Kjempegøy :)

Litt av en påske

2007-04-11T16:43:00.000+01:00

I påska var jeg i Taizé. Uforglemmelig opplevelse. Ble kjent med meg selv, Gud og en haug med irer fra Dublin :) Klarer ikke å forklare hvordan det var der nede, det må kjennes på kroppen! Her er et bildet jeg tok der nede som sier litt om roen på stedet:

Er vi lei Norvegiasanger?

2007-03-26T11:45:00.000+01:00

NEI! Nei, og atter nei! Ikke før stemmingen avstluttes den 20. april, da er vi kanskje bittelitt lei. Men hold ut folkens, og stem på sangen vår, som kom videre til de fem finalistene. Spre det glade budskap til alle i kontaktlista di, og fra 10. april kan dere gå inn på norvegia.no og stemme for harde livet! Det setter vi veldig pris på :)

Vi i Norvegiska vil og benytte oss av bloggen min til å takke alle de flotte menneskene som var med på innspillingen. Takk, takk, TAKK!!! :)

6y things

2007-03-24T12:12:00.000+01:00

Jeg har blitt utfordret av Mari Kleppe til å skrive 6 særegne/merkelige ting angående meg som person. Wow, litt av en utfordring. Men det er vel slikt man vokser på er det ikke? :)

Jeg har en blå Miss Sixty topp. (å, skammen!)
Jeg simpelthen ELSKER å brodere, og kan ikke vente til jeg blir pensjonert og kan gjøre det hele tiden...
Da jeg gikk i sjuende/åttende klasse hadde jeg en Orlando Bloom-krok i taket og på veggene rundt øverste køye i senga mi. Jeg var en såkalt "Ringenes Herre"psycho og kusina mi og jeg var sikre på at vi skulle flytte til London og bo ved siden av den deilige skuespilleren, og bli lagt merke til som dyktige skuespillere selv. *kremt*
Når jeg er redd, synger jeg barnesanger, det hjelper noe helt vanvittig!
Jeg er systemfrik
Klarer ikke å vente med å forelske meg før jeg kjenner vedkommende ordentlig godt. Det er jo litt dumt.

Jeg tror kanskje jeg må gi stafettpinnen videre til følgende seks personer: Synøve S, Jorunn, Runa, Ragnar, Svenn Åge og Endre!

Dette kan du gjøre:

2007-03-22T10:30:00.000+01:00

Vær så snille å gå igjennom denne lista, godtfolk. Det er så liten innsats som skal til fra alle! OK?

Dropp noen flyturer. Av transportmidlene vi bruker, er det flyet som slipper ut mest klimagasser. En flyreise tur/retur Thailand gir nesten en og en halv gang så høyt klimagassutslipp som en personbil gjør i løpet av et år.

Gå eller sykle på småturer. 30 % av all bilkjøring i Norge er turer på under tre kilometer. Lar vi alle bilen stå på disse turene, sparer vi atmosfæren for CO2 tilsvarende 1/3 Mongstad kraftverk.

Kjør kollektivt til og fra jobb. 70 % av arbeidsreisene skjer med bil, og i gjennomsnitt sitter det 1,2 personer i hver bil i rushtiden. Det vil si at de aller fleste sitter alene i bilen. Det er dyrt og lite miljøvennlig.

Spis mindre kjøtt. Storfe er blant de verste kildene til utslipp av metan, den nest farligste klimagassen. Produksjon av et kilo storfekjøtt slipper ut 22 kilo klimagasser tilsvarende CO2.

Spar strøm. Den mest brukte strømkilden i Norge er vannkraft. Vårt stadig økende strømforbruk sørger imidlertidig for at fossile energigikilder som gasskraft er på vei inn. Disse medfører betydelige CO2-utslipp.

Bruk biobrensel. Ved, flis og pellets produsert av halm og andre planterester kan erstatte fyringsoljen, og biobrenselet øker ikke mengden CO2 i atmosfæren siden utslippene fra forbrenningen bindes opp når nye trær eller planter vokser opp igjen der de gamle stod.

Kjøp kvalitet og ting som kan repareres. Det private forbruket har økt med nesten 50 % de siste 15 årene. Ved å reparere det vi har og velge kvalitet når vi kjøper nytt, kan vi kjøpe færre ting og dermed bidra til mindre klimagassutslipp forårsaket av produksjon og transport.

Gi bort opplevelser og tjenester. Produksjon og transport av de tingene vi omgir oss med er medvirkende til utslipp av klimagasser. Hva med å gi bort snømåking i stedet for et slips? Barnevakt i stedet for en blomstervase? Billeter til fotballkamp, konsert eller teater. Gavekort på kino. Mulighetene er mange.

Kjøp brukt. Nesten alt kan i dag kjøpes brukt. Miljøvennlig og klimavennlig. I tillegg til bruktbutikker og loppemarkeder finnes det nå et stort marked for kjøp og salg av brukte ting på internett.

Ta vare på PC'en din. For å produsere en stasjonær PC med skjerm går det med 240 kilo fossilt brensel, som gir et utslipp på mer enn 700 kg CO2 - omtrent like mye som en personbil slipper ut på 380 mils kjøring.

Lista fant jeg i en utgave av Vårt Land, Norges beste avis :)

Norvegiska for alle penga!

2007-03-21T20:31:00.000+01:00

Jeg sier det bare: Nyt sangen "Jeg Vil Ha Mer" (tekst) Du må gjerne benytte deg av kommentarsystemet hvis du har en positiv på lager!! Vi vil helt til topps folkens! :)

Taizé

2007-03-14T18:37:00.000+01:00

I påskeferien skal jeg på tur til Frankrike. Til et klosterfelleskap, Taizé, midt i landet, med enkle standarder og lite mat. Masse mennesker, masse sang og masse stillhet. Blir deilig og komme vekk fra maset på skolen og farte utover i den vide verden.
Jeg har vært på samme stedet med familien tidligere, da jeg var 12 år gammel, og jeg kan fortsatt huske stemningen når 3000 mennesker satt i samme rom og sang gjentatte "Laudate Omnes Gentes"-liknende sanger firstemt med kun en klassisk gitar som komp (dog lyden av den ble sendt over høyttaler). Jeg kan fortsatt huske de uvanlige, men oppbyggende 10 minutters stillhetene, bønnene på alle verdens språk, 'Brødrene' i hvite drakter, telysene, frokosten (liten baguette med en sjokoladebit ved sida), middagen (en mye brukt skål med en eller annen masseprodusert rett), kveldsmaten (som frokosten egentlig...), barnemøtene, folkenene fra overalt og ikke minst den avslappede holdningen man fikk av å være der.
Ordentlig fredelig sted, og jeg gleder meg forferdelig mye :) Bare drøye tre uker til nå! Så får jeg se kusina mi og et par venninner i tillegg, og forhåpentligvis skaffe meg noen nye verdsvante frender. Oi, fransken min trenger virkelig oppussing!

Hva skal du i ferien?

2007-03-11T20:03:00.000+01:00

Regn

regn, regn

regn, øsende

regn, pøsende

regn regn, regn

regn, regn, deilig

og vått, deilig

og rått

særlig

Oppdatering

2007-03-07T13:29:00.000+01:00

Dette er en dag for oppdateringer ikke bare på nettfronten men og på personlige plan. I dette skrevne øyeblikk går Karoline for fullt inn for sin frihet fra godteri, Tine-skap, tirsdagskiosken, chips og brus. Dette er vanskelig for ei sur jente som meg, som til tider har behov for søtsaker for å balansere, og det hadde vært en hel del lettere hvis du, som venn og medmenneske gir meg pekefingeren om du observerer noe som strider imot mine følgende lover og regelverk:

Godtefrilov - Hva Karoline ikke kan innta:

§1 Fritert potet/mais av noe slag
§2 Alt på godtehyllen (Sjokolade, gummi, skum, lakris, tyggis m/sukker) med unntak av godteri som del av en større helhet, som f.eks. på kake/is
§3 Kullsyreholdig drikke m/søtstoff, uavhengig om det er kunstig framstilt eller ikke
§4 Alt fra Tine-skapet, med unntak av GodMorgen-yoghurt når nista er forsømt
§5 Alt fra kiosken etter kor på tirsdag, eller andre dager. Tyggis og halslinser er godtatt om nødvendig, men kun i nødstilfeller

Avtalen vil utløpe 07.07.07. (grunnet mer enn datoens superkulhet), og reglene gjelder uansett sted/tilstand før utløpsdato. INGEN UNNTAK

Straff av brudd på lovverket:
- I alvorlige tilfeller: Joggetur på 45 min med dårlig samvittighet x 3 på en uke
- I middels alvorlige tilfeller: Én joggetur med dårlig samvittighet
- I heller mindre alvorlige tilfeller: Hurtig gåtur (i minimum 30min) minst én gang om dagen i en uke

Takk for at du holder øye med meg! :)

2007-02-21T11:54:00.001+01:00

Kill 'em with kindness :)

17...!?

2007-02-14T16:41:00.000+01:00

Hva bursdagen min har inneholdt så langt:

- ”Våkne”-komité på rommet klokka kvart over sju om morgenen med stor massesignert krone, kake, kort og tinnfløyter så det holdt i massevis. Nydelig start på dagen.

- En bursdagssangsyngende, mindre opplagt gjeng i matsalen til frokost

- ”Carolaain!” som brakte fra høytalerne da jeg trådte inn i klasserommet til første time, og sangen ”Roses” av André 3000 som fortsatte helt til ”she’s the reason for the word BITCH”-delen. Jeg skjønner ikke det?

- English assignment. Bummer.

- En utkomming av skapet som hardcore, kickass basspillende funk/rocker på andakten. *Kremt* Jo da.. Samt en mulig senebetennelse som følger av nettopp dette.

- Inspirasjon til diktskriving i mattetimen. ”Silhuetten av henne er som en tredjegradsfunksjon”

- Gråt over at jeg akkurat kom for sent til å kose meg med en porsjon havregrøt i lunsjen.

- Glede over å ha fått spandere en duo-yoghurt på en god venn, også i lunsjen

- BREEEEV!!!

- ”Cheers”, ”Home and Away” og ”Seventh Heaven” med sitronkake *sikle*

- Et heller sært elektronisk kort fra heimen. Jeg sier bare: Hip-hop hamstre

- Så langt - 24 gratulasjonssms'er og en haug gratulasjonsklemmer (det er visse fordeler med å ha bursdag på offisielle kjærlighetsdager)

Jeg lover deg. To like dager forekommer ikke på Kongshaugen.

Happy birthday to meee :)

MAMMA!!! :'(

2007-02-04T20:11:00.000+01:00

Nå er det på tide med litt oppdatering! Selv om poenget er litt borte når ingen leser bloggen min uansett. Men det er absolutt min gidd til å drive PR som setter en stopper for det. Å himmel, jeg savner mamma.. Og pappa! Og alle andre barna i Tjønneheia. Men motet er fremdeles på topp her i vestland, vestland, og ingen sure miner. Skal vel ikke la slike ting gå utover folka som må tåle trynet mitt hver dag :)
Jeg og Runa har vært på date, og det er jeg sikker på du kan lese om i fellesbloggen vår snart. Spenstige greier, med Tandoori Chicken og levende lys. Rent sett bort ifra at vi befant oss på internatets fellesstue, var det hele ganske så fint og koselig. Mer om det på fellesblogg! Håper jeg. Her kommer en aldri så liten forsmak på den eventuelle bloggen:

Alt i alt så har jeg det bedre en en kan forvente disse dager. Mye bedre :D

Nytt år, nye nyttårsforsett som feiler - kanskje?

2007-01-07T15:51:00.000+01:00

Så sannelig, så sannelig. Jammen er ikke jula over etter tretten stemningsfulle juledager! Nå er man tilbake på Kongshaugen og jobber flittig og hardt med både mattelekser og kjøkkentjenester. Året 2006 fløy forbi i stoor fart, og mye har skjedd siden vi forrige gang skaut opp raketter og sang julesanger.. Internatskole, flytting til Grimstad, forlovelse til min bror Eivind og diverse andre ting vi ikke trenger nevne på en offentlig blog.
I dag er forresten starten på en helt ny epoke av min fysiske tilværelse, der jeg har syklet i lang tid ute i vått - kaldt - regn. Min første ordentlige Bergensvær-test, og det var godt å ha Veslemøy ved min side. Har tidligere prøvet å holde meg inne når det er vått ute, noe som ikke er spesielt sunt for kropp og sjel når det regner mer enn det har gjort på 100 år på Vestlandet. Tenke seg til, har jeg ikke sluttet å spise godteri også? Og potetgull? Og brus? Wow, dere der ute som kjenner meg vet at dette er stort.
Nå er det dog kaffi-tid, og jeg er sulten på litt bolle :P Takk for meg

S-Ø-G-N-E, hurra!

2006-12-24T23:05:00.000+01:00

RASTLØS PÅ JULAFTEN! Herlig å være hjemme hos familie og venner igjen etter to laange måneder på Kongshaug. Kommer hjem til (nesten) julepynta hus, glade dog trøtte familiemedlemmer og mindre trøtte venninner. Ja, jeg sikter til deg Siri ;) Etter en lang dag hvor jeg har sett julemorgen, Askepott, pynta meg, vært på julegudstjeneste, spist meg overmett, hatt vondt i magen, spist litt mer, åpnet gaver (Fikk en HERLIG stålgitar!), vært overrasket over hvor tidlig vi ble ferdige i år, spist enda noen kaker, sett 'Heftig og Begeistret' og undersøkt jobbstillinger i dyreparken er glukoseinnholdet i blodet mitt relativt høyt, og temperaturen i stua en smule for varm. Mulig fire smuler. Men har vært en uforglemmelig dag - noe jeg kan huske å ha følt etter hver glemte julaften opp igjennom.. - og en vellykket siste 24 des i Søgne.

Karoline's going solo

2006-12-12T14:56:00.000+01:00

Da er en personlig blog endelig blitt opprettet. Ikke regn med for mye oppdateringer. Men takk for besøket! Der finnes også en blog delt med Runa Nordahl, min kjente og høyt elskede klassevenninne. Hey yo!

Testing, one, two:
(siste dag som innbygger av Søgne *hulk, hulk* ULRIKKE)

(Siri og jeg på båttur i den vakre Søgneskjærgården, siste sommer'n før Kongshaug. SIRI :( !!!)